Har bygd landets råeste digitale hovedveinett

Dersom Dag-Kjetil Hansen hadde vært ansvarlig for å bygge hovedveier med asfalt i stedet for fiber, ville kanskje anerkjennelsen vært større enn hva den er…

– Ja, fortsatt er det vel slik at de fleste av oss først og fremst tenker på veier med asfalt når vi etterlyser «infrastruktur», men jeg tror digital kapasitet og stabilitet i dag er blitt enda viktigere. Jeg tror ikke noen av oss klarer å se for oss en hverdag uten de digitale mulighetene vi allerede har gjort oss vant til, sier han.

Tvunget til å bygge selv

Hansen er daglig leder i Bredbåndsfylket Troms, som siden årtusenskiftet har etablert et finmasket fibernettverk som regnes som det «råeste i Norge – og sannsynligvis i hele verden» – og som sikrer like god digital tilgang i små bygder på yttersiden av Senja som i de store byene.

Historien er mangfoldig, men er her tre av de viktigste punktene i denne samtalen:

■■■ Både næringsliv og offentlig sektor undervurderer mulighetene den digitale infrastrukturen åpner for.

■■■ Samtidig undervurderer de fleste av oss hvor mange som allerede har tatt mulighetene i bruk, og som har høstet store gevinster av dette.

■■■ Fortsatt har selskapet visjoner om ny utbygging, som kan åpne for globale muligheter.

Bakgrunnen for at Bredbåndsfylket Troms først ble opprettet som prosjekt, og senere etablert som et eget selskap, var erkjennelsen av behovet for å få utbygd bredbånd til alle kommunene i fylket.

«Sannheten er at veldig mange kunne oppnådd store gevinster ved å bli flinkere til å utnytte kapasiteten på den digitale infrastrukturen»

Dag-Kjetil Hansen

– Alle erkjente behovet, som kanskje aller først meldte seg innenfor undervisningssektoren og i videregående skole. Men de statlige myndighetene ønsket ikke å involvere seg direkte, og ingen kommersielle aktører ønsket å ta ansvar for byggingen. Derfor ble dette selskapet etablert, med fylkeskommunen og fylkets 24 kommuner som eiere. Tanken var at hvis «hovedveinettet» kom på plass, ville øvrig utbygging følge som en naturlig forlengelse, forteller han.

Video som kommunikasjonsverktøy gir store gevinster, og veldig mange flere kunne høstet effekter av slik bruk, ifølge Dag-Kjetil Hansen i Bredbåndsfylket Troms.

Utbyggingen startet i 2004, og totalt har den kostet flere hundre millioner kroner. Til gjengjeld er nettverket i dag blitt så finmasket og robust at verken fiber- eller strømbrudd skal merkes for brukerne. Og kanskje viktigst: Den digitale infrastrukturen er den viktigste forutsetningen for digitalisering av kommunene.

Utnyttes ikke godt nok

– Utnyttes den digitale infrastrukturen, eller ligger den som en godt bevart hemmelighet?

– Å påstå at infrastrukturen ligger som en hemmelighet er å overdrive, for det finnes mange aktører innenfor mange sektorer som har vært dyktig til å utnytte mulighetene. Men sannheten er at veldig mange kunne oppnådd store gevinster ved å bli flinkere til å utnytte kapasiteten på den digitale infrastrukturen, sier han.

Bruk av video som kommunikasjonsredskap er et eksempel som illustrerer mulighetene – men som også illustrerer hva som tradisjonelt hindrer åpenbare gevinster: Regnskapsteknikk!

«Et effektivt fibernett er den viktigste forutsetningen for digitaliseringen i kommunene våre, og for at kommunene skal kunne samhandle og samarbeide for å yte effektive tjenester til innbyggerne»

Dag-Kjetil Hansen

– Kostnadene ved å etablere et videostudio belastes ofte en enkeltavdeling – gjerne en IT-avdeling. Men gevinstene realiseres generelt i hele organisasjonen, og dermed er det ikke så enkelt å se den reelle gevinsten av investeringen. Reisevirksomheten reduseres, og slik reduseres kostnadene, men det er jo ikke bare de direkte kostnadene til selve reisene som reduseres. Møtene gjennomføres raskere, tidsbruket reduseres og slik økes også effektiviteten, illustrerer han.

En annen begrensende faktor for utnyttelse av digitale muligheter, ligger i vår iboende hang til å forbinde infrastruktur med grus og asfalt – og fysisk avstand.

– Et effektivt fibernett er den viktigste forutsetningen for digitaliseringen i kommunene våre, og for at kommunene skal kunne samhandle og samarbeide for å yte effektive tjenester til innbyggerne. Det er ingenting i veien for at kommuner som Kvæfjord og Kvænangen skal kunne samhandle effektivt – selv om den geografiske avstanden er stor. I en digital virkelighet trenger ikke samhandling og samarbeid å være forbeholdt nabokommuner, sier han.

De aktive høster gevinster

– Hvem er flinke til å utnytte mulighetene?

– Det er faktisk ganske mange, sier han, og ramser opp en lang rekke aktører. Etter hvert blir det tydelig at de «digitalt offensive» kan deles inn i to hovedkategorier:

■■■ Virksomheter der de digitale mulighetene har vært en forutsetning for å kunne drive videre.

■■■ Virksomheter innenfor bransjer som markerer seg offensivt på alle områder.

– Flere distriktskommuner har markert seg som aktive. Dyrøy kommune var tidlig ute med bruk av video, og i Dyrøy finner vi bedriften Demas som har sitt hovedkontor i Brøstadbotn, men også har virksomhet i mange andre steder i verden. I Nord-Lenangen i Lyngen driver de med elementbygg. Tidligere var deres største problem tiden det tok å få tilsendt byggetegninger med spesifikasjoner som var nødvendig for å kunne produsere. Disse tegningene var store og detaljerte, og krevde veldig lang tid å overføre. Med fiber går overføringene raskere, og de slipper et tidstap de tidligere hadde. Også i helsevesenet ser vi at distriktene på mange felter har kommet lenger enn storbyene i bruk av digitale verktøy. De distriktsmedisinske sentrene er mer aktiv i bruk av telemedisinske løsninger enn hva vi ser blant de sentrale sykehusene, sier han.

Dag-Kjetil Hansen i Bredbåndsfylket Troms har registrert at mange aktører i distriktskommunene har vært aktive i å utnytte digitale muligheter.

Og blant de generelt offensive bransjene er det naturlig å trekke frem oppdrettsnæringen. I mange år har lakseoppdretterne samkjørt sine markedsaktiviteter – særlig den internasjonale markedsføringen – og oppdrettsnæringen har etter hvert dratt resten av sjømatnæringen med seg.

– I dag er det ikke bare markedsarbeidet oppdretterne samhandler om; samhandlingen omfatter også merkantile oppgaver, og felles løsninger for automatisert fôring og overvåking av merdene ved hjelp av video, forklarer han.

Tre visjoner for fremtiden

Bredbåndsfylket Troms er et infrastrukturselskap: Fokuset ligger i å bygge hovedveinettet; ikke nødvendigvis på hvilke kjøretøyer som ferdes på disse veiene. Selv om daglig leder Dag-Kjetil Hansen kan være stolt nok over det nettverket som i dag finnes i Troms, og tilknytningene til Finnmark, til Finland over Skibotndalen og til Sverige via Narvik, er det fortsatt tre store visjoner som preger selskapet.

– Vi holder hele tiden fokus på å redusere sårbarheten, og i dag er vi litt mer sårbar enn vi liker, fordi store deler av nettet vårt i dag er landbasert. Sjøbaserte kabler er mer stabile, sier han, og forteller at 98 prosent av all global datatrafikk i dag foregår på sjøkabler.

«Også i helsevesenet ser vi at distriktene på mange felter har kommet lenger enn storbyene i bruk av digitale verktøy»

Dag-Kjetil Hansen

Den neste visjonen handler om å bli en aktør i en ny sjøbasert kabel gjennom Nordøstpassasjen.

– Vi ønsker å være med på å skape direkteruter fra Nord-Norge til resten av verden, og det å knytte Øst-Finnmark til Asia gjennom Nordøstpassasjen vil bety mye for landsdelen, sier han, og nøyer seg med ett eksempel for å illustrere den digitale trafikkmengden: Den korteste veien mellom børsene i Wall Street i New York og Tokyo i Japan går gjennom Nordishavet.

Den tredje store visjonen handler om å legge til rette for etablering av store datasentre i landsdelen – og i Troms. Dette er både en regional og en global visjon.

Bradbåndsfylket drømmer om direktekabling gjennom Nordøstpassasjen.

– Regionalt består visjonen i å kunne utnytte de store arealene våre, utnytte det overskuddet vi har av vannkraft og til å skape nye arbeidsplasser og aktivitet, som i neste omgang bidrar til ringvirkninger. Vi vet at potensialet er stort. Etter at Facebook etablerte seg i Luleå ble det skapt 4.500 arbeidsplasser – 2.500 i selve Luleå-regionen – og dette til tross for at Facebook er regnet for å være veldig personaleffektivt, sier han.

Norge og Nord-Norge er konkurransedyktig for de store globale datasentrene som spiller i samme liga som Google, Amazon og Microsoft: Det generelle kostnadsnivået i Norge er høyt, men strømmen er billig, og disse aktørene er avhengig av så enormt store mengder energi at strømkostnaden får avgjørende betydning for etableringen.

– Amsterdam har nå erklært behov for pause i etableringen av nye datasentre, nettopp på grunn av behovet for energi. Irland har lenge vært et naturlig land for mange aktører å etablere seg i, men irene har nå satt som betingelse at aktørene etablerer sine egne energikilder. Dette er forhold som taler til Norges og Nord-Norges fordel, fordi vi kan tilby nok energi til lav pris – og en energi som i tillegg er fornybar, sier Hansen, og mener det siste er viktig i et globalt perspektiv.

«Vi ønsker å være med på å skape digitale direkteruter fra Nord-Norge til resten av verden, og det å knytte Øst-Finnmark til Asia gjennom Nordøstpassasjen vil bety mye for landsdelen»

Dag-Kjetil Hansen

– De fleste av oss har gjort oss vant til de enorme datamengdene som hvert sekund raser gjennom nettet vårt, enten dette er overføring av informasjon, streaming av musikk og filmer eller Nett-TV. De færreste av oss tar inn over oss hvor store mengder energi denne trafikken krever, og det er en felles global utfordring at så lite som mulig av denne energien er fossil, og så mye som mulig er fornybar, sier han – og mener derfor at hans egen visjon også er en viktig del av løsningen på en global utfordring.

Norge
Easymeeting AS
Forskningsparken 
Sykehusveien 21-22
9019 Tromsø
 
USA
93 Shennecossett
Rd Groton, CT
06340 USA
nb_NONorsk bokmål
en_USEnglish es_ESEspañol nb_NONorsk bokmål
0aksjer
Del via
Kopier link