Det perfekte laboratorium

Harstad påtar seg gjerne rollen som spydspiss i digitaliseringen av norske kommuner. Stian Antonsen leder an i Harstads egen IT-revolusjon.

Der mange opplever motstand mot endringer, opplever Stian Antonsen at ansatte i Harstad kommune i dag er pådrivere for økt digitalisering.

Antonsen leder teamet som til daglig besørger brukerstøtte til Harstad kommunes 2.200 ansatte. Bak seg har han og kommunen hans lagt en omfattende omorganisering – og foran seg har han en ny revolusjon, som også inkluderer video som verktøy for de kommuneansatte.

– Engasjementet blant de ansatte er stort og positivt. Så langt har vi lyktes med mye. Det er inspirerende å oppleve at ansatte ute i organisasjonen er pådrivere for økt digitalisering – ikke at de motsetter seg endringer. Tidligere var det sånn at hver gang vi innførte noe nytt, så ble dette møtt med motstand. Slik er det ikke lenger, forteller han.

Lær av Harstad!

For mange høres dette ut som et drømmescenario, men det er altså på ingen måte flaks at Harstad kommune har kommet dit den er i dag. Underveis har det vært foretatt noen kontroversielle valg som kunne skapt lammende strid og uro. I stedet befinner Harstad seg nå i en posisjon som den kommunen alle andre kan lære av.

Sentralisering og standardisering er de to mest kontroversielle grepene bak den suksessen Stian Antonsen i dag opplever i Harstad kommune.

– Som kommune er vi liten nok til at vi har oversikt over organisasjonen, og ser hvilke behov og utfordringer som finnes ute i de enhetene som yter tjenestene for innbyggerne. Samtidig er vi stor nok til at de erfaringene vi gjør oss i Harstad også kan føles nyttig for kommuner som er langt større enn hva vi er, sier han.

– Hva er det mest kontroversielle grepet dere har gjort?

– Vi har sentralisert! I 2015 gjennomførte vi en omfattende omorganisering, og vi sentraliserte all brukerstøtte. Tidligere hadde vi «dataansvarlig» ute på hver enkelt skole. Det har vi ikke i dag. Nå drives all brukerstøtte fra oss på rådhuset, og de som tidligere var «dataansvarlig» er blitt «digitale kompetanseveiledere». På denne måten har vi ikke bare klart å effektivisere arbeidet med å gi brukerstøtte; vi har også løftet bevisstheten om profesjoner og fag ute i organisasjonen – blant de ansatte som skal utføre tjenestene. I skolene hos oss er det teknologien som tilpasses pedagogikken – ikke pedagogikken som må tilpasse seg teknologien, sier han.

«I skolene hos oss er det teknologien som tilpasses pedagogikken – ikke pedagogikken som må tilpasse seg teknologien»

Stian Antonsen

– Har du eksempler på dette?

– Ja, i 2021 skal alle klasserom i Harstad-skolen få nye smartskjermer; skjermer på 86 tommer som også er tilpasset svaksynte. Dette er selvsagt en formidabel investering, men allerede i anbudet stilte vi krav om at opplæringen i bruken av dette utstyret skal foregå ute i klasserommene – og at de som skal utføre denne opplæringen skal ha pedagogisk kompetanse og erfaring og ikke bare IT-kompetanse, sier han.

Lær av hverandre!

– Andre kontroversielle grep?

– Ja, vi er kun standardisert på Android, og har derfor holdt oss unna Apple sine løsninger. Det skyldes ikke at vi har noe som helst imot Apple, men et valg vi har gjort for å være effektive. Vi er tross alt ikke mer enn 10 mennesker som jobber med brukerstøtte, og da er standardisering helt avgjørende, mener han.

Disse 10 medarbeiderne har nok å gjøre. De tidligere 1.000 månedlige henvendelsene er i dag vokst til 2.500, men jobben «tas unna» og responstiden er akseptabel – mye på grunn av standardisering og sentralisering.

«Jeg er overbevist om at ulike kommuner kunne hatt godt av å snakke sammen og utveksle erfaringer»

Stian Antonsen

– Problemene som dukker opp er ofte de samme, og selvsagt er det vanskelig å være effektiv hvis hver enkelt skole på finne sine egne løsninger på utfordringer som også andre skoler opplever – som for eksempel praktiske utfordringer knyttet til nasjonale prøver, sier han, og mener denne tenkningen også burde gjelde i et større perspektiv.

– Jeg er overbevist om at ulike kommuner kunne hatt godt av å snakke sammen og utveksle erfaringer. Mange av problemstillingene er gjenkjennelig, og alle trenger ikke å gjøre all «prøving-og-feiling», mener han.

– Hvor lang tid tok det for å gjennomføre de organisatoriske endringene i Harstad?

– Vi brukte to år – fra 2015 til 2017. Selvsagt møtte vi på litt motstand underveis, men i all hovedsak har endringene gått greit. Og husk: Standardisering og sentralisering har vært en nøkkel for oss, men vi har ikke sentralisert så mye at vi har kvalt lokal innovasjonsevne. Dette er nesten like viktig. Vi opplever medarbeidere ute i organisasjonen som hele tiden er på utkikk etter muligheter til forbedring, og som spiller inn gode ideer, forteller han.

Sju videorevolusjoner

I dag har samtlige ansatte i Harstad kommune tilgang på video fra Easymeeting, og for Stian Antonsen handler det neste steget i digitaliseringen å finne gode arenaer for bruk av dette verktøyet.

– Det hele begynner jo med de viktige forutsetningene – som at sikkerhet og personvernhensyn ivaretas, at de tekniske løsningene holder mål og at infrastrukturen er på plass. Men når dette er sikret, består utfordringen for vår del i å finne bruksområder som gjør dette til et effektivt verktøy. Vi må oppnå noe, enten øke kvaliteten i det vi leverer eller bedre effektiviteten vår, sier han.

Han har allerede konkrete eksempler der han ønsker at video skal bli et daglig verktøy.

Digitalt tilsyn: Dette gjelder eldre hjemmeboende som trenger tilsyn på nettene. I dag reiser hjemmepleiernes nattevakter ut til sine pasienter på nettene for å se til at de har det bra, og konsekvensen er at de vekker pasientene når de låser seg inn – og dermed ødelegger nattesøvn og livskvalitet. Digitalt tilsyn vil ikke bare spare ressurser, men det vil også kunne bidra til å øke kvaliteten på tjenesten.

Stian Antonsen ser for seg video som et naturlig verktøy i alle sektorer i den kommunale virksomheten - og slett ikke bare til bruk i tradisjonell møtevirksomhet.

Sårbehandling: I dag reiser hjelpepleierne ut til sine faste pasienter for å utføre stell. I noen tilfeller oppdager de sår, og da må de konfrontere med en ansvarlig sykepleier som må reise ut for å konsultere og vurdere riktig behandling av dette såret. I veldig mange tilfeller kunne dette vært løst ved at hjelpepleieren foretok konsultasjonen over video, og fikk veiledning til rett behandling. Vi vil spare ressurser og reisetid – og pasienten vil få hjelp og behandling mye raskere.

Legevakta: I den kommunale helsetjenesten er legevakta viktigere enn de fleste tenker over; det er legevakta du kontakter når et akutt helseproblem oppstår på kveld eller natt. Mange pasienter, særlig eldre, opplever at de «snus i døra» ved legevakta, og sendes direkte til akuttmottaket på sykehuset, og vi kan unngå denne omveien dersom legevakta sammen med hjelpepleier gjør en vurdering via video. At vi som kommune sparer pasienttransport er underordnet den effekten som ligger i at pasienten sparer kritisk tid.

Legetimer: Noen av fastlegene har ytret ønske om å kunne gjennomføre enkelttimer og enkeltkonsultasjoner gjennom video. Dette vil ikke gjelde alle, for ofte har legen behov for den direkte fysiske kontakten; ta på pasienten, kjenne på hevelsen, lukte på såret – og så videre. Men som et supplement vil video kunne åpne for å yte hjelp til flere pasienter.

«Det hele begynner jo med de viktige forutsetningene – som at sikkerhet og personvernhensyn ivaretas»

Stian Antonsen

Veiledning av lærlinger: I dag har vi rundt 30 lærlinger innenfor faget helsefagarbeider, men kapasiteten for de sykepleierne som skal drive veiledning av disse er kritisk, og oppfølgingsarbeidet er ressurskrevende når sykepleierne må kjøre ut til de forskjellige arbeidsstasjonene. Video som verktøy vil effektivisere veiledningen.

Faste møter mellom legesentrene: I dag gjennomføres faste statusmøter mellom kommunelegen og de ulike legesentrene i kommunen, og disse møtene er et eksempel på møter som like gjerne kunne tas som videomøter. Selve møtene varer ikke lenger enn en time, men det er ganske store ressurser som brukes i reise og reisetid, når et titalls leger i tillegg til legesekretærer skal kjøre fra de ulike bydelene for å treffe hverandre.

Foreldresamtaler i skolen: De halvårlige foreldresamtalene er noe av det lærerne bruker aller mest tid på i sin arbeidshverdag. Selve møtene varer jo ikke lenger enn 10 minutter, og lærernes forberedelser til disse møtene vil jo være de samme også om møtene blir gjennomført på video. Men logistikken for å finne møtetidspunkter som passer for alle, er voldsom – særlig i en tid hvor ikke nødvendigvis alle foreldrene bor sammen, eller der noen av foreldrene jobber som pendlere. Video vil gjøre dette mer effektivt, og åpner for muligheter for at de elevene som faktisk trenger hyppigere møter faktisk kan få dette.

Stian Antonsen ønsker å være offensiv og ambisiøs, men er samtidig veldig opptatt av at organisasjon ikke skal påta seg mer enn hva det er mulig å gape over av endrdinger.

Vaktmestertjenesten: Vaktmestrene i kommunen har selv ytret ønske om å kunne ta video i bruk som verktøy. For det første ser de muligheter for å spare tid gjennom å foreta møter på video i stedet for å kjøre inn til rådhuset på sine fellesmøter flere ganger i uka. Men de har også behov for å utveksle kompetanse. Vaktmestrene er ikke lenger «poteter» som brukes til alt; de holder oppsyn med bygg som er teknisk avanserte, og der det kreves spisskompetanse som ikke hver enkelt har. Ved å vise hverandre utfordringene, og visualisere disse ved hjelp av video, kan de utveksle erfaring og råd.

– Tror du dere klarer å innføre video som verktøy på alle disse områdene?

– Det vet jeg jo ikke, og det blir veldig spennende å se. Samtidig kan det jo hende at video melder seg som et helt naturlig verktøy på områder vi i dag ikke ser for oss at dette skal være aktuelt, sier han.

«Samtidig kan det jo hende at video melder seg som et helt naturlig verktøy på områder vi i dag ikke ser for oss at dette skal være aktuelt»

Stian Antonsen

– Dere har ikke vurdert video som verktøy i fjernundervisning i grunnskolen, som supplement til vikarlærere?

– Vi er ikke kommet så langt at vi tør å prøve dette ennå. Vi må skaffe oss erfaring først, og vi må være trygge på at systemet fungerer før vi setter i gang. Det er viktig å ha høye ambisjoner, men det er også viktig å ikke gape for høyt, sier Stian Antonsen.

 

Norge
Easymeeting AS
Forskningsparken 
Sykehusveien 21-22
9019 Tromsø
 
USA
93 Shennecossett
Rd Groton, CT
06340 USA
nb_NONorsk bokmål
en_USEnglish es_ESEspañol nb_NONorsk bokmål
0aksjer
Del via
Kopier link